mandag 8. april 2013

4 stater i USA på 17 dager; Arizona, Utah, Nevada og California

NB: Visningen er best i Firefox, Google Chrome eller Opera. 

Fra Norge til Camp Verde, Arizona, 8. mars 2013

Internett er en fin ting. Kvelden før vi satte oss på flyet , måtte vi omorganisere reiseruta fordi veien vi hadde tenkt å kjøre ikke var farbar. Det tar nok tid å få reparert denne veien! Vi vurderte å ta en omvei, men da vi fikk høre at det var grusvei og at det var snøvær i området, var det bare å gjøre om på reiseruta.

Vi hadde bestilt alle overnattingene på forhånd. Det gjør reisa mye enklere fordi vi slipper  å tenke på hvor  vi skal sove. Det blir billigere, dessuten har vi mulighet til å sjekke hva andre sier om hotellet i ro og mak mens vi planlegger reisa.

Det var regn som gikk over til sludd da vi landa i Phoenix, Arizona. Vi henta leiebilen og kjørte rett til hotellet i Camp Verde. Vår guide på turen var Nokia Kjør. Det var et fantastisk hjelpemiddel, vi ble guida til hotellet uten problemer. Programmet var i tillegg gratis, jeg hadde lasta ned kart over de statene vi skulle besøke før vi dro, så det kosta ingenting å bruke det heller.



Fra Camp Verde til Flagstaff, Arizona, 9. mars 2013



Det var fortsatt tåke og regn da vi henta sønnen vår på Orme School der han går andre året på videregående. Det var selvsagt veldig fint å se ham igjen.







Første stopp var Montezuma Castle, ikke langt fra Camp Verde. Dette er en indianerlandsby fra omkring 1100-1400, virkelig verd et besøk, selv i regn og kulde.















Trærne mister løvet om vinteren, også i Arizona. 




Barken på trærne var helt annerledes enn hjemme i Norge.











Neste stopp var Sedona, fantastiske fjellformasjoner av rød sandstein. 



Regn og tåke gjorde området mystisk, men bildene yter ikke området rettferdighet fordi fargene ikke kommer til sin rett.



Å få se kaktus med snø på var ikke forventa :)

Vi så mange med mye mer snø på, men å få stoppa og tatt bilde var kul umulig. Ingen steder å stoppe der motivet var best. Men det lyktes til slutt å få tatt dette bildet.



Absolutt!














Et løfte om vår,til tross for et lite tilbakesteg på grunn av snø, regn og kulde.

Det snødde temmelig mye, såpass mye at veien var blitt brøytet. Vi kom fram til at snøen smeltet på veien av den enkle grunn at bakken ikke er frosset om vinteren slik som i Norge. Det var stadig varsel om fare for is, men vi opplevde bare at veibanen var våt. 




Snø er ikke helt sjelden i Flagstaff. Ungene hadde akebrett og koste seg i den lille akebakken.







Men istappene på takene vitner om at det mangler en del isolasjon.
Vi hadde planlagt å reise opp til Grand Canyon, men valgte å utsette det pga. snøen. 











Om kvelden traff vi Ronald og spiste middag sammen med ham. Han er professor i økonomi ved Universitetet i Flagstaff og underviser der. Veldig hyggelig å se ham igjen! God mat og hyggelig spisested også.


Fra Flagstaff til Las Vegas, Nevada, 10. mars 2013









Ikke mye salting her, nei....
















Vi tok en tur rundt
i den gamle bydelen i Flagstaff om morgenen.


På torvet hadde de lagt inn navn på folk, sikkert beboere fra byen ble grunnlagt. Blant annet fant vi "Dot's Lad and Lassie". Vi har jo en Lassiehund hjemme - collien Gulliver, så dette bildet måtte med.


Hvilken vei skulle vi ta.....?
  







Furuskogen fulgte oss et stykke ut fra Flagstaff.













En typisk småby langs veien, ofte langt mellom hver by. Dette er Seligman (Arizona) som ligger langs den historiske Route 66. 





Vi tok lunsj på Roadkill cafe i Seligman. Firearmsen måtte vi la ligge igjen i bilen... ;)

Vi så ingen andre med New Mexico-skilt på bilen på hele turen. Vi skulle valgt Arizona-skilt på bilen, de er så tøffe, med kaktus som strekker armene i været.






Naturen og fargene var et syn. Vi hadde fjell omkring oss på alle kanter uansett hvor langt og lenge vi kjørte på de flate, tørre viddene. Det var disig, så fargene kommer ikke så godt fram på bildene. 






Mange artige fjellformasjoner


Motorveiene i USA er temmelig trygge fordi motgående trafikk er langt unna. For det meste var det minst to kjørefelt i hver retning også. Ikke noe problem å komme forbi sinkene... Men etter vår erfaring er det ikke mange sinker i USA, farten er utrolig høy. Og de fleste ligger litt over speed limit, akkurat som i Norge.

Av og til stakk det opp høye kaktuser i den ellers lave vegetasjonen. Vi fikk aldri stoppa for å ta dem nærmere i øyesyn, så det ble å ta bilde i fart....








Rett fram så langt øyet kan se.

Vi merket ikke at vi begynte å kjøre mer opp i høyden, veien steg bare sakte men sikkert. Plutselig kom vi over et fjellpass og fikk DEN utsikten! 








Langt der nede i det fjerne renner Colorado-elven. 








Regnværet får ørkenen til å blomstre....


Vi nærmer oss The Hoover Dam,
 en gigantisk kraftstasjon på grensa mellom Arizona og Nevada.


Litt facts om The Hoover Dam:
  • 726 fot høy, dvs. ca. 221 m,omtrent dobbelt så høy som Luxor Casino i Las Vegas
  • Hver dag kjører ca. 20.000 kjøretøy over den 45 ft - nesten 14 m -  brede toppen av dammen
  • Det gikk med 4,5 millioner kubikkmeter betong til å bygge dammen. Det er nok til å bygge en 4 m bred gangvei rundt ekvator.
  • De 17 generatorene kan forsyne en by på 75.000 mennesker med elektrisitet.






Første inntrykk av Las Vegas. Excalibur Hotel & Casino var noe av det første vi så, eventyraktig med sine kupler i gull og rødt og blått.


The Strip by night....
Las Vegas er c
asinobyen framfor alle og det er mengder av underholdning for enhver smak. Og deilig sommervarmt for kalde nordmenn...

Fra Las Vegas til Salt Lake City, Utah, 11. mars 2013


Vi forlater Salt Lake City


Så bar det ut i ørkenen igjen, den omslutter hele byen. 

Innom Arizona igjen som snarest...

....før vi kom til Utah. Her er vi i Cedar City.

I Bryce Canyon lå snøen dyp, så vi fikk ikke sett de stedene vi hadde planlagt. Men kjøreturen i området var flott likevel. Til tross for stedvis høye brøytekanter, var veien tørr og isfri.



Da vi kom opp i høyden fikk vi Den flotte utsikten!





Vi hadde opprinnelig tenkt å overnatte i Panguitch, Utah, men vi fikk da i alle fall sett byen.




Etter hvert som vi nærmet oss Salt Lake City ble fjellene høyere.



Mange småbyer langs veien. Husker dessverre ikke navnet på denne.





Enkelte steder var det spredt bebyggelse.



Vi nærmer oss Salt lake City, men det ble mørkt før vi nådde fram. Vi mer ante enn så at det var høye fjell omkring oss.







Fra Salt Lake City til Ely, Nevada, 12. mars 2013

Byen ble grunnlagt i 1847 av medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som kom dit under ledelse av Brigham Young. Hovedsetet for kirken ligger i byen. Temple Square er den mest besøkte turistattraksjonen i byen.


Kirkesamfunnet er også kjent som Mormonerne. Kirken fikk vi ikke komme inn i. Derimot fikk vi komme inn i mormonernes konferanse - senter. Salen var enorm, tror det var plass til 20.000 mennesker der.

Bildene innenfra ble for mørke til å publiseres her. Vi gikk opp på taket og fikk flott utsikt over Salt Lake city, her mot sør-øst

Utsikt sørover mot The Temple Square
Og mot sør-vest, retningen vi skulle reise.


Det var til og med anlagt en hage på taket, med trær og blomster.


På veien ut av byen kjørte vi forbi IKEA. :)



Flotte fjell omkring Salt Lake City


Vi kjører inn i området som kalles The Great Basin. En gang i tiden har det vært et digert hav her, derfor navnet.



Morsomt å få se bestemor Ducks låve :)


Det er ubeskrivelig flatt! Dette må da være det man kaller "høy himmel"?
De små, svarte prikkene er kuer... Vi kjørte i alle fall 5 mil rett fram, uten å bevege på rattet. Utenkelig i Norge.
Vi stakk innom Lehman Caves, men the Visitor Center var stengt. For det første hadde ikke sesongen startet ennå, dessuten var det ganske mye snø. Her i området skal det være trær som er over 3000 år gamle, de eldste på kloden. Synd vi ikke fikk sett dem.

I stedet for hulene og trærne fikk vi se disse fuglene med ei fjær hengende ut i brystet til pynt. Dessverre har vi ikke funnet ut hva slags fugler det var, ennå...


Som sagt, snøen hindret oss i å komme fram.
Vi kom da omsider fram til Ely. På veggen til nabohotellet, rett foran limousinen er et reklameskilt for "survival kit" for "the loneliest road in America" Vi skaffet oss et slikt :) Det VAR virkelig lonely...særlig fram til Ely. Vi kjørte i timesvis uten å se et eneste hus. Glad bilen holdt...



Vi overnattet i et forhenværende fengsel. Restauranten hørte ikke til det opprinnelige fengselet, men vi ble satt i ei celle.





Artig dekor på veggene.














Oppdateringer! Det kommer bilder fra 12 dager til. Det tar jammen mye tid å lage blogg, og den gjør ikke alltid som jeg vil.... grrrr.....